Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:

Krav til universell utforming av nettbasert informasjon (forprosjekt)

Utfører: Hypatia AS, i samarbeid med Standard Norge

Prosjektleder: Erlend Øverby, Hypatia AS

Innhold: Målet med forprosjektet var å identifisere hvilke krav som må stilles til nettbasert informasjon og tjenester for å sikre universell utforming.

Per i dag eksisterer det få retningslinjer for tilgjengelighet til nettbasert informasjon utover W3C/WAI- og Section 508-kravene fra Americans with Disabilities Act (ADA-lovgivningen). Disse er ikke tilstrekkelige for å sikre universell utforming. For at ulike kategorier brukere (eldre, barn, personer med nedsatt funksjonsevne, fremmedspråklige med flere) skal forstå innholdet på en nettside og hvilke handlinger som forventes for å kunne benytte tjenestene som tilbys på en effektiv måte, må det i tillegg stilles krav som kan bidra til en mer forutsigbar web.

Hensikten med forprosjektet var å starte en prosess for å utforske prinsipper for universell utforming og dokumentere krav til en ”beste praksis” som grunnlag for fremtidig utvikling av nettbasert informasjon og tjenester. For å identifisere hvilke krav som bør stilles ble WAI/WCAG-kravene vurdert opp mot behovene for universell utforming. Videre ble det gjennomført dokumentsøk blant eksisterende standarder for tilgjengelighet fra europeiske og internasjonale standardiseringsorganer som CEN og ISO, med tanke på hvordan disse kan brukes som krav til universell utforming.

Representanter fra industri, forskning, myndigheter og relevante fagmiljøer har vært involvert i forprosjektet. På informasjonsmøter, workshops og seminarer har funn blitt presentert og mulige problemstillinger og samarbeid i et fremtidig hovedprosjekt diskutert.

For å få et bedre inntak til hva universell utforming av nettbasert informasjon innebærer, ble begrepet delt inn i følgende tre kategorier:

  1. Syntaktisk tilgjengelighet
  2. Semantisk tilgjengelighet
  3. Prosedyretilgjengelighet

Syntaktisk tilgjengelighet handler om måten informasjonen som sendes fra serveren til nettleseren er kodet på, slik at den kan brukes ved hjelp av assisterende teknologi som skjermlesere, talesyntese med mer. I dag dekkes dette av W3C/WAI og kravene i Section 508. I tillegg vil bruken av et nettsted bli mer effektiv ved at man er bevisst på i hvilken rekkefølge informasjonen presenteres.

Semantisk tilgjengelighet dreier seg om det brukeren ser på skjermen. Dette gjelder for eksempel plassering av informasjonselementer, oppbygging av menyer, men også hvilken terminologi som brukes på nettstedene. Norge er nå et flerkulturelt samfunn, og derfor anbefales det at viktige begreper og tekster foreligger på mange språkformer for å sikre at de som ikke har norsk som førstespråk får mulighet til å tilegne seg informasjonen.

Prosedyretilgjengelighet handler om hvordan forskjellige operasjoner gjennomføres. Her bør det tilstrebes at disse gjøres på samme måte på alle nettsteder som tilbyr like tjenester, som bank- og betalingstjenester og mange statlige og kommunale tjenester. Det samme gjelder funksjoner for søk og presentasjon av søkeresultater, bruken av skjema og skjemafelter, feilmeldinger, tilgang til hjelpesystemer og så videre.

Forprosjektet har identifisert en mengde områder som trenger nærmere spesifisering for å sikre universell utforming på web. Flere alternative framgangsmåter for videreføring av arbeidet skisseres. For eksempel vil det være aktuelt å utvikle dokumenter til hjelp for de som utformer tjenester på nett. Dette kan være flere dokumenter:

  • standarder
  • spesifikasjoner
  • veiledninger
  • anbefalinger

Det anbefales at disse utvikles ved å følge prinsippene som ligger bak utviklingen av en standard. Det vil si at resultater og anbefalinger må baseres på konsensus; at aktørene som har vært med i utviklingen av ett dokument må være enige om at dette er den beste løsningen. Videre må alle forslag sendes ut på åpen høring, og innspill og kommentarer fra alle interessenter må behandles av prosjektgruppen. Dersom gruppen ikke blir enig, må alternativer utredes nærmere. For hvert prosjekt eller dokument som produseres bør eksperter på vedkommende område fra industrien delta i arbeidet.

Et hovedprosjekt vil kunne starte så snart finansieringen og ambisjonsnivå er på plass. Ved oppstart må en prioritering og vurdering av hvilke områder som er viktigst ligge til grunn for arbeidet. Siden man i forprosjektet har vært igjennom mange av disse diskusjonene og vurderingene, vil en oppstart av aktivitetene gå raskt, så snart finansieringen er på plass.

Varighet: 12.11.2007 - 30.5.2008 (forprosjektet)

Programtilknytning i Forskningsrådet: IT Funk

Dette dokumentet ble første gang publisert 16.06.2008, og ble sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26