Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:

Øyetelefonen


Utfører: MediaLT, i samarbeid med Telenor R&D (tidligere Telenor Forskning og Utvikling), Tandberg ASA, Telenor Network Solutions, Telenor Teleservice as, Itworks og Norges Blindeforbund

Prosjektleder: Morten Tollefsen, MediaLT

Innhold: Målet med prosjektet var å etablere øyetelefonen som et hjelpemiddel og et permanent tjenestetilbud for synshemmede. Sterkt svaksynte har behov for hjelp fra seende i forbindelse med lesing, bildetolkning og mange dagligdagse gjøremål; for eksempel sjekke at klesplagg passer sammen, hjelp til å se om små barn har utslett, hjelp til å finne ting man har mistet og så videre. Prosjektet er antakelig det første på verdensbasis som på en systematisk måte har testet ut videotelefoni som et hjelpemiddel for denne målgruppen.

Prosjektet har dokumentert at øyetelefonen er et hensiktsmessig hjelpemiddel som kan gjøre sterkt synshemmede mer selvstendige i hverdagen. På denne bakgrunn ble det fremmet en søknad overfor Sosialdepartementet om å få godkjent øyetelefonen som hjelpemiddel gjennom Rikstrygdeverket. Siden søknaden måtte baseres på resultatene i prosjektet, ble den oversendt departement først ved slutten av prosjektperioden. Saken er ikke ferdigbehandlet i departementet per 01.12.04.

Systemet har fått navnet øyetelefonen fordi man bruker bildetelefon som et bindeledd eller en kommunikasjonskanal til seende øyne. Øyetelefonen består av en stasjonær telefon eller mobiltelefon tilknyttet et videokamera hjemme hos brukeren og en telefon tilknyttet et mottakerutstyr hos en seende. I prosjektperioden har den seende vært kundebehandlerne ved teksttelefonen i Mosjøen.

For å kunne teste ut den stasjonære øyetelefonen, ble standard videotelefoner fra Tandberg supplert med dokumentkameraer og utplassert hos 18 pilotbrukere i et halvt år. Mottakerutstyret ble plassert hos teksttelefonsentralen i Mosjøen. Brukernes utstyr var tilpasset et oppstart-script som automatisk etablerte forbindelsen til øyetelefonsentralen hver gang brukerne slo på utstyret. Resultatene fra prosjektet viste at nesten all bruk av den stasjonære øyetelefonen var knyttet til en eller annen form for lesing, og at det derfor er viktig at utstyret inneholder en løsning for bruk av dokumentkamera. Gjennomsnittlig ringetid var på 12 minutter. Halvparten av alle oppringningene skjedde mellom kl. 12.00 og 17.00. Nesten alle oppgavene som pilotbrukerne anvendte øyetelefonen til, ble løst på en tilfredsstillende måte. Noen opplevde imidlertid problemer med å skille fargenyanser, og i enkelte tilfeller hadde kundebehandlerne problemer med å lese liten eller utydelig skrift. Pilotbrukerne syntes å være gjennomgående godt fornøyd med kundebehandlerne ved teksttelefonsentralen, og kundebehandlerne opplevde øyetelefonen som en tjeneste det var meningsfullt å arbeide med.

Selv om mobilteknologien i løpet av prosjektperioden ikke kom så langt som håpet ved prosjektstart, ønsket man også å teste ut nytteverdien av en mobil øyetelefon. Tester med bruk av mobilt utstyr tydet på at dette kunne utvide bruksområdet for øyetelefonen, men at det var behov for flere og grundigere tester. Det ble derfor igangsatt et tilleggsprosjekt under ledelse av Telenor R&D (tidligere Telenor Forskning og Utvikling). Her ble det blant annet utført en test hvor en blind person gjennomførte en arbeidsreise ved hjelp av den mobile øyetelefonen. Videre prøvde man ut fem ulike testsituasjoner fra dagliglivet: ta ut penger av en minibank, finne igjen en mistet gjenstand, handle i butikk, komme på riktig buss, og finne veien tilbake når man har gått seg bort. Hver av testsituasjonene ble prøvd ut av ti synshemmede brukere, og 98-99 % ble gjennomført med vellykket resultat. Testene viste at mobilt utstyr ofte brukes spontant og for en kortere periode. Behovet for assistanse oppstår der og da, og ikke ti minutter senere eller når første kundebehandler er ledig. Dette stiller store krav til tjenestens effektivitet, og er noe som man må ta hensyn til ved organiseringen av en fremtidig tjeneste.

Prosjektet konkluderer med at det vil være mest hensiktsmessig å inkludere øyetelefontjenesten som en del av teksttelefonen for døve. Dagens ansvarsfordeling i det offentlige gjør tjenesten til et kommunalt ansvar. Siden kommunenes økonomi gjør dette til en usikker finansieringskilde, anbefaler prosjektet at finansieringen av øyetelefontjenesten baseres på flere bærebjelker.

Som en del av prosjektet har en også undersøkt mulighetene for å etablere et europeisk samarbeid om et EU-finansiert øyetelefonprosjekt, spesielt med tanke på mobile løsninger.

Du finner mer informasjon om prosjektet Øyetelefonen på MediaLTs hjemmesider.

Varighet: 01.01.2002 - 31.12.2003 (Avsluttet)

Programtilknytning i Forskningsrådet: : Tjenesteyting, handel og logistikk, under område for industri og energi.

Sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26