Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:

Norsk OSIRIS og universell utforming (tilleggsprosjekt)

Utfører: IKT-Norge, i samarbeid med Karde AS, Skattedirektoratet (SKD), Tellu AS og Norsk Regnesentral.

Prosjektleder: Hans Petter Dahle, IKT Norge

Prosjektleder, SKD: Terje Grimstad, Karde AS

Innhold: Prosjektets overordnede mål har vært å bidra til å gi flest mulig like muligheter til å bruke elektroniske tjenester.

Arbeidet har resultert i to prototyper som demonstrerer bruk av universell utforming i en publikumstjeneste for endring av skattekort via mobiltelefon og digital-TV. Dette er en tjeneste som retter seg mot hele befolkningen, derfor har kravene til tilgjengelighet vært strenge. Et hovedfunn i prosjektet er at et universelt utformet brukergrensesnitt for mobiltelefon vil være svært likt en tilsvarende løsning for digital-TV.

Arbeidet har vært gjennomført som et tilleggsprosjekt til Norsk OSIRIS, som delfinansieres av Norges forskningsråd. Prosjektet Norsk OSIRIS bygger på og gjennomføres parallelt med det internasjonale EUREKA/ITEA-prosjektet OSIRIS. Hovedmålet her er å styrke europeiske programvarebedrifters konkurranseevne i markedet for framstilling, tilgjengeliggjøring og forvaltning av elektroniske tjenester, gjennom å utvikle og sette sammen en åpen kildekode-infrastruktur for tjenester og å teste brukbarheten av OSIRIS-plattformen på et sett virkelige applikasjoner. Verken det internasjonale eller det norske OSIRIS-prosjektet hadde målet om universelt utformet brukergrensesnitt med i sine opprinnelige planer.

Aktivitetene i tilleggsprosjektet i IT Funk har derfor vært knyttet til bruk av universell utforming og tilgjengelighet på nye teknologiplattformer, som mobiltelefon og digital-TV. Arbeidet ble gjennomført parallelt med aktivitetene i Norsk OSIRIS arbeidspakke 4, hvor de norske deltakerne utvikler demonstratorer for Skatteetatens elektroniske tjenesteportefølje på de to teknologiplattformene. Gjennom litteraturstudier og empirisk forsknings- og utviklingsarbeid, har prosjektet identifisert generelle trekk ved tilgjengelige grensesnitt og utarbeidet retningslinjer for universell utforming av brukergrensesnittet for mobiltelefon og digital-TV.

Slik oppsummeres de grunnleggende krav til universell utforming av grensesnitt på begge teknologplattformer:

  • Tjenestene og brukergrensesnittet må være enkle.
  • Teknologiens egnethet til brukskontekst er en avgjørende suksessfaktor.
  • Gjennom innovative designmetaforer blir i utgangspunktet komplekse tjenester mulig å realisere på nye plattformer.
  • Jo bredere målgruppe, jo strengere blir kravene til universell utforming.
  • Teknologiene, ikke bare mediene, konvergerer. Dette gir nye muligheter, og introduserer nye utfordringer til tjenesteutforming.

De fleste av prosjektets anbefalinger om retningslinjer for universell utforming av elektroniske tjenester kan anvendes både for mobiltelefon og digital-TV, og er delt inn i følgende kategorier:

  • Navigering og arbeidsflyt
  • Feilsituasjoner
  • Søk
  • Input-/outputmetode
  • Tid
  • Tekst og språklig uttrykk
  • Lyd og tale
  • Grafikk, form og farge
  • Tall og numerisk informasjon
  • Hjelp, informasjon og støttefunksjoner

Likhetstrekkene mellom de to teknologiplattformene gjør at begge kan ha samme faner i skjermbildene, samme dialogsekvenser og samme informasjonsintensitet. I og med at lite informasjon kan vises på skjermen om gangen, er det behov for gode mekanismer for navigering og styring i begge plattformer. Behovene for hjelpemekanismer som forstørret tekst og bruk av lyd er nokså identiske for både mobiltelefonen og digital-TV-en. De fysiske enhetene for styring (tastene på mobiltelefonen og fjernkontrollen for TV-en) ligner hverandre og gir mulighet for å bruke nokså like kontrollfunksjoner for navigasjon, input/output, snarveier osv. I tillegg kommer et knippe målformuleringer og råd som gjelder kun digital-TV.

Tjenesteprototypene som er utviklet i prosjektet er reelle og kan demonstreres på mobiltelefon og digital-TV i Tellu AS laboratorium. Prototypene illustrerer en rekke funksjoner for demonstratortjenesten på begge plattformer, basert på anbefalte retningslinjer for universell utforming av elektroniske tjenester. Blant annet demonstreres muligheter for å endre skriftstørrelse, fonter, bakgrunnsfarge, bruk av lyd for opplesning av tekst, lett synlige rullefelter for vertikal navigasjon, rammer som viser aktive felter, fargebruk for å indikere feil eller mangelfull inntasting, og mange andre nyttige hjelpefunksjoner. Nedenfor vises noen eksempler på bruk av universell utforming i demonstratortjenesten for endring av skattekort. Flere eksempler er dokumentert i prosjektets sluttrapport.

Figurene nedenfor illustrerer i bruken av faner (cards), ved å vise fram faseinndelingen av en oppgaveflyt. Den aktive fanen merkes klart, og brukeren kan lett se hvor han/hun er i arbeidsflyten, og hvor mye som gjenstår:

Figurene illustrerer bruken av faner (cards), ved å vise fram faseinndelingen av en oppgaveflyt. Den aktive fanen merkes klart, og brukeren kan lett se hvor han/hun er i arbeidsflyten, og hvor mye som gjenstår

Kilde: Sluttrapport Norsk OSIRIS og universell utforming, s 21.

Illustrasjonene nedenfor demonstrerer multimodalitet gjennom bruken av lyd knyttet til alle hjelpetekster. For mange brukere kan opplest hjelpetekst være mer tilgjengelig enn skriftlig form. Denne funksjonaliteten demonstrerer også muligheten å bruke lydmodalitet generelt, ikke bare i forbindelse av hjelpetekst

Illustrasjonene demonstrerer multimodalitet gjennom bruken av lyd knyttet til alle hjelpetekster. For mange brukere kan opplest hjelpetekst være mer tilgjengelig enn skriftlig form. Denne funksjonaliteten demonstrerer også muligheten å bruke lydmodalitet generelt, ikke bare i forbindelse av hjelpetekst

Kilde: Sluttrapport Norsk OSIRIS og universell utforming, s 23.

For å bidra til økt kompetanse og oppmerksomhet om universell utforming av tjenester på mobiltelefon og digital-TV, ble det ble lagt opp til aktiv spredning av erfaringene fra prosjektet, blant annet gjennom workshoper og foredrag i aktuelle fora nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det publisert en artikkel i Stat & Styring, 4/2006, samt opprettet et eget nettsted: www.universaldesign.no. Nettstedet inneholder fagstoff og lenker relatert til prosjektet. Etter at prosjektet ble avsluttet, videreutvikles dette nettstedet som en ressurs om universell utforming og design for alle, med spesielt fokus på IKT og digitale medier.

Resultatene fra prosjektet er oppsummert i sluttrapporten Norsk OSIRIS og universell utforming (pdf-fil, 4.10 MB), som kan lastes ned fra Kardes nettsider www.karde.no.

Varighet: 14.6.2006 - 31.3.2007 (Avsluttet).

Programtilknytning i Forskningsrådet: IT Funk

Flere av resultatene og aktivitetene i tilleggsprosjektet Norsk OSIRIS og universell utforming videreføres nå i andre større prosjekter:

Det ene er prosjektet UNIMOD, hvor det skal utvikles kompetanse om og løsninger for multimodale, personaliserte brukergrensesnitt som kan gjøre elektroniske tjenester mer tilgjengelige og enklere å bruke for personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Her vil en ha fokus på tre tjenesteområder: Kart og geografisk informasjon, Elektroniske skjemaer og datafangst, Økonomi- og virksomhetsstyring. UNIMOD-prosjektet finansieres av VERDIKT-programmet i Norges forskningsråd og er forankret i IKT-Norge. I tillegg har prosjektet følgende partnere: Karde AS (prosjektleder), More AS, Norkart AS, Tellu AS, Brunel University, Norsk Regnesentral, Brønnøysundregistrene og Deltasenteret.

I det EU-støttede DIADEM-prosjektet skal det utvikles retningslinjer og teknologi som kan øke tilgjengeligheten til elektroniske tjenester for eldre og personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Blant annet skal det utvikles teknologi som kan tilpasse nettsteder og programvare til den enkelte brukers funksjonsnivå. KARDE AS og Norsk Regnesentral tok initiativet til dette treårige prosjektet, som finansieres av eInclusion-satsingen under Information Society Technologies i EUs 6. rammeprogram for FoU. Brunel University fra Storbritannia er koordinator, og prosjektet har i tillegg følgende partnere: Norsk Regnesentral (Norge), Karde AS (Norge), More AS (Norge), Bluegarden AS (Norge), Sheffield City Council (Storbritannia), CSI-Piemonte (Italia), Turin Municipality (Italia) og Riga City Council (Latvia).

Dette dokumentet ble første gang publisert 19092006, og ble sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26