Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:

IKT og vilkårene for lokalpolitisk deltakelse og engasjement blant funksjonshemmede

Utfører: Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Prosjektleder: Hilde Lorentzen, NIBR

Innhold: Prosjektet har undersøkt om innføringen av IKT-tiltak i kommunene endrer vilkårene for lokalpolitisk deltakelse og engasjement blant mennesker med nedsatt funksjonsevne. Målet var å få kunnskap om hvordan informasjons- og kommunikasjonstiltak på kommunenes hjemmesider fungerer i forhold til å fremme lokalpolitisk deltakelse for alle, også personer med nedsatt funksjonsevne.

Prosjektet ble gjennomført som et tilleggsprosjekt til hovedprosjektet "IKT og lokaldemokratiet" i Norges forskningsråds program Kommunikasjon, IKT og medier (KIM). Sistnevnte gjennomføres av NIBR i samarbeid med Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo. Mens hovedprosjektet har undersøkt hvordan innføringen av IKT-tiltak i kommunene endrer vilkårene for lokalpolitisk deltakelse og engasjement i befolkningen generelt, har tilleggsprosjektet hatt en parallell problemstilling rettet mot mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette har gjort det mulig å sammenligne hvordan IKT-tiltakene fungerer for ulike deler av befolkningen.

Prosjektet har hatt fokus på kommunenes hjemmesider, fordi det er her det i størst omfang har blitt lansert målrettede tiltak for politisk deltakelse. Man har analysert innbyggernes bruk av informasjonen på sidene, konsultasjons- og kommunikasjonsmulighetene og dialog- og deltakelsesmuligheter. Videre ble det undersøkt om slike tiltak for e-demokrati bidrar til å styrke eller svekke den demokratiske deltakelsen i kommunene blant mennesker med funksjonsnedsettelser, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

For å sikre prosjektets brukerfokus, ble det opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner, kommunene, IKT- produktleverandører, Sosial- og helsedirektoratet (Deltasenteret) og forskere med funksjonshemmede som spesialfelt.

Datagrunnlag

Data ble innhentet gjennom en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av medlemmer i fire organisasjoner: Norges handikapforbund, Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Blindeforbund og Dysleksiforbundet. I tillegg ble to andre spørreundersøkelser involvert; en befolkningssurvey til innbyggerne i fire casekommuner (Tromsø, Drammen, Stavanger og Førde) og en undersøkelse blant et utvalg av landets lokalpolitikere. Det ble også gjennomført intervjuer med et bredt utvalg aktører i de fire casekommunene. Her intervjuet man representanter for funksjonshemmedes organisasjoners lokallag, fylkeslag eller regionale avdelinger, samt et utvalg av medlemmer fra Rådet for funksjonshemmede i hver kommune (både politikerrepresentanter og brukerrepresentanter). Det ble også gjennomført intervjuer med administrativt ansatte i kommunen, med ansvar for utformingen av de kommunale hjemmesidene (rådmann, IKT-og informasjonsansvarlige), samt politisk ledelse og kommunestyrerepresentanter.

Resultater

Resultatene tyder på at informasjons- og kommunikasjonsteknologien har en inkluderende effekt på de fleste brukere med nedsatt funksjonsevne, med unntak av synshemmede. De synshemmede deltakerne i undersøkelsen skiller seg ut med vesentlig mindre digital aktivitet enn deltakerne fra de tre andre organisasjonene for funksjonshemmede. Dette tyder på at den samme teknologien også kan virke ekskluderende. Synshemmede er også den gruppen som oppgir å ha lavest tilgang til Internett.

Ellers viser resultatene at nett-tilgangen er tilnærmet lik blant alle grupper, med og uten funksjonsnedsettelser. Bruken er også nesten den samme: Internett er først og fremst en kanal for å søke informasjon om ikke-politiske emner. Men nesten 30 prosent bruker nettet også til å søke informasjon om politikk. Her er forskjellene mellom synshemmede og andre mindre. Dette kan tyde på at den lille delen av synshemmede som bruker Internett, bruker det aktivt både politisk og til andre formål. Blant medlemmene i de andre organisasjonene er det flest ikke-politiske brukere.

Relativt få vurderer Internett som en viktig kilde til informasjon om lokalpolitikk og lokale forhold, sammenlignet med andre informasjonskanaler som aviser, TV og radio. Også her er det små forskjeller mellom mennesker med funksjonsnedsettelser og den øvrige befolkningen. Forskjellene er større når det gjelder tradisjonelle medier. For eksempel vurderer færre innbyggere med funksjonsnedsettelser lokalavisens papirutgave som viktig, mens dette er den viktigste informasjonskanalen for andre innbyggere.

Resultatene viser også at mennesker med funksjonsnedsettelser deltar minst like mye eller mer via digitale kanaler sammenlignet med andre borgere. Med unntak for synshemmede, synes de å være mer aktive deltakere i underskriftskampanjer og diskusjoner på nettet enn gjennomsnittet i befolkningen. Muligheten for digital deltakelse kan derfor aktivisere personer med funksjonsnedsettelser og virke utjevnende på mulighetene for politisk deltakelse.

På grunn av lav svarprosent må man være varsom med å generalisere funnene fra utvalg til univers. Frafallsanalyser viser at yngre organisasjonsmedlemmer er overrepresentert i spørreundersøkelsen, og det må tas forbehold om dette når man tolker resultatene.

Forskerne bak undersøkelsen konkluderer med at IKT har et potensial for å utjevne eksisterende skillelinjer knyttet til lokalpolitisk deltakelse og engasjement. Resultatene viser at særlig Internett har en utjevnende effekt, med unntak for synshemmede brukere. En viktig utfordring for det offentlige Norge er derfor å inkludere synshemmede i de digitale deltakelseskanalene. IKT er i stor grad basert på visuelle uttrykk. Dersom mye politisk informasjon og politiske deltakelsesmuligheter blir digitale, er det viktig å legge til rette slik at alle grupper kan delta, også synshemmede.

Anbefalinger

Prosjektet kommer med flere konkrete anbefalinger til kommunene om hvordan de kan legge til rette for økt digital lokalpolitisk deltakelse og engasjement for alle sine innbyggere. Anbefalingene bygger på tilbakemeldinger fra representanter fra organisasjonenes lokal/fylkeslag, kommunalt råd for funksjonshemmede, intervjuer i kommunene og spørreundersøkelsen. I tillegg har prosjektets referansegruppe kommet med innspill.

Anbefalingene gjelder særlig utformingen av kommunale hjemmesider, og tar for seg følgende tema:

  • Struktur og format
  • Større vektlegging av kommunens lokaldemokratiske side, ikke bare på tjenesteproduksjon
  • Informasjon om:
    • rettigheter og tjenester
    • sivilsamfunnsaktører
  • Tilrettelegging for:
    • digital kontakt mellom innbyggere og politikere
    • deltakelse i digitale debattforum
  • Bedre brukermedvirkning i utformingen av kommunale hjemmesider
  • Økt forståelse av universell utforming og tilgjengelighet for alle

Resultatene fra prosjektet er publisert i følgende rapporter:

NIBR-rapport 2006:1 ”Lokalt e-demokrati. Om elektronisk deltakelse blant mennesker med funksjonsnedsettelser”.

NIBR-notat 2006:110 ”Lokalt e-demokrati for alle. Hvordan kan kommuner fremme elektronisk deltakelse blant innbyggere med funksjonsnedsettelser? Et ide- og erfaringshefte”

Publikasjonene kan bestilles fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo. Telefon: 22 95 88 00, e-post: nibr@nibr.no.

Varighet: 1.6.2004 - 31.12.2005

Programtilknytning i Forskningsrådet: Kommunikasjon, IKT, medier (KIM)

Sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26