Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:

Synshemmedes IKT-barrierer

Utfører: Norges Blindeforbund, i samarbeid med Norsk Regnesentral

Prosjektleder: Kristin Skeide Fuglerud, Norsk Regnesentral

Innhold: Målet med prosjektet var å kartlegge muligheter og barrierer ved bruk av IKT for synshemmede, identifisere mulige indikatorer for å følge utviklingen, samt foreslå tiltak som kan fjerne barrierene. Prosjektet ble finansiert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Dokumentasjonssenteret, Deltasenteret og IT Funk. Styringsgruppen for prosjektet besto av representanter fra finansierende og utøvende parter.

Forskerne i prosjektet har intervjuet 28 synshemmede IKT-brukere og observert dem mens de utførte ulike testoppgaver. Informantene i undersøkelsen var fordelt på 14 blinde og 14 svaksynte, hvorav 7 under utdanning, 11 i arbeid og 10 utenfor utdanning eller arbeid.

I tillegg ble det gjennomført telefonintervjuer med 10 synshemmede som ikke bruker PC, for å kartlegge årsaker til dette. Den aldersmessige fordelingen var fra 17-60 år.

Undersøkelsen dokumenterer at synshemmede står overfor en rekke IKT-relaterte hindringer i hverdagen, i utdanning og skole, i møtet med hjelpeapparatet, samt i møtet med teknologier som er utviklet uten å ta hensyn til synshemmedes behov. Noen av de viktigste funnene i undersøkelsen er:

  • Mange synshemmede er avanserte IKT- brukere, og deres funksjonshemming i seg selv er ikke noe hinder for å ta teknologien i bruk på ulike områder.
  • Tilgjengelige IKT-løsninger er svært viktig at synshemmede skal kunne være selvstendige og kunne delta og bidra i samfunns- og arbeidsliv.
  • Mange sentrale nettsteder (f eks NSB, NRK og nettsteder for reise og trafikkinformasjon) er dårlig tilrettelagt for blinde og svaksynte. For eksempel er billettbestilling på nett hos NSB i praksis utilgjengelig for synshemmede.
  • Flere vanlige typer IKT-tjenester er i praksis utilgjengelige for mange blinde og svaksynte, blant annet mange nettbanker, elektroniske skjemaer og elektronisk handel. En viktig barriere er utilgjengelige løsninger for pålogging og autentisering.
  • Synshemmede som bruker skjermlesere opplever ofte problemer med heng og treghet ved navigering og surfing på nettet. I tillegg er det tidkrevende og fysisk og mentalt slitsomt siden web-applikasjonene ofte er designet (bl.a. med mye grafikk) uten å ta hensyn til synshemmedes behov og forutsetninger.
  • Mange nettsteder har mye å hente på å følge eksisterende retningslinjer for tilgjengelighet. Det å følge eksisterende retningslinjer og standarder er allikevel ingen garanti for at løsninger blir tilgjengelige og brukbare for synshemmede. WAI- retningslinjene fra W3C er alene ikke tilstrekkelige.
  • Eksisterende verktøy og kvalitetsvurderinger for testing av nett-tilgjengelighet er ikke tilstrekkelig for å avdekke synshemmedes utfordringer.
  • Mange synshemmede opplever hyppige tekniske problemer og avbrudd, blant annet fordi pc og tilleggsutstyr av ulike årsaker ikke fungerer sammen og/eller at utstyret er for gammelt og svakt.
  • Mange synshemmede har opplevd å være uten nødvendig IKT-utstyr i lang tid i forbindelse med reparasjon av utstyr, eller på grunn av lang saksbehandlingstid ved søknad om hjelpemidler. Dette kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, for eksempel i en utdannings- eller jobbsituasjon.
  • Synshemmede i utdanning opplever at læringsplattformene, spesielt Fronter, er dårlig tilrettelagt.
  • Det er store forskjeller mellom de ulike fylkesvise hjelpemiddelsentralene når det gjelder IKT-kompetanse, fortolkning av regelverk vedr. rett til stønad til IKT-hjelpemidler, og saksbehandlingstid.
  • Kvaliteten på opplæringen varierer mye, noe som ofte avspeiler uklare ansvarsforhold mellom hjelpemiddelapparatet, kommunen og eventuelt arbeidsgiver.
  • Manglende opplæring og kompetanse oppleves som en sentral årsak til at synshemmede ikke tar i bruk IKT. En annen årsak er avslag på søknad om PC-relaterte IKT-hjelpemidler.
  • Synshemmede i arbeid opplever at manglende tilrettelegging hindrer deres tilgang til de bedriftsinterne IKT-systemene, som alle andre i bedriften/organisasjonen har selvfølgelig tilgang til og er avhengig av. Dette kunne i mange tilfeller vært rettet med relativt sett enkle grep og lite ressurser.
  • Synshemmede opplever i stor grad ubehag og barrierer i forbindelse med økende automatisering og utilgjengelig hverdagsteknologi, slik som automater og kølappsystemer. Økende bruk av pekeskjermer (”touch screen”) og tekstvinduer/skjermer er en annen utfordring.
  • Myndighetenes oppfordring til bruk av åpen kildekode og åpne standarder kan få store konsekvenser for synshemmedes tilgjengelighet til IKT.
  • Systemer som blir tilrettelagt for synshemmede kan i mange tilfeller bli bedre og mer effektive å bruke også for andre.

Forskerne bak undersøkelsen mener mange av hindringene kan overstiges dersom de som har innflytelse og påvirkningskraft har forståelse og vilje til gjøre noe med dem, som politiske myndigheter, hjelpeapparatet, forvaltningen, arbeidsgivere, utdanningssystemet, og ikke minst de som utvikler og selger IKT-løsninger.

Her er noen av tiltakene som foreslås i rapporten:

  • Regjeringen har bestemt at offentlige nettsteder fra 2009 skal bruke dokumentformatene HTML, PDF og ODF. Det må settes i gang et arbeid for å gjøre dokumenter i PDF og ODF format tilgjenglig for brukere av IKT-hjelpemidler. Man må se på tekniske og organisatoriske aspekter ved dette.
  • Det må utarbeides bedre retningslinjer for tilgjengelighet til offentlige elektroniske skjemaer.
  • Det må sikres klart ansvar for oppfølging av PC-relatert utstyr slik at dette til en hver tid er operativt.
  • Det må også sikres klare ansvarsforhold når det gjelder samordnet opplæring, både for IKT generelt, for bruk av hjelpemidler, samt for effektiv bruk av spesifikke verktøy.
  • Alle synshemmede som søker om PC-relaterte hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen bør få dette.
  • Skole og utdanningsinstitusjoner må sørge for at læringsplattformer og læringsmateriell blir gjort tilgjengelige for synshemmede elever og foresatte
  • Arbeidsgivere må sørge for at virksomhetens IKT-systemer er gjort tilgjengelig for synshemmede arbeidstakere.
  • Hverdagsteknologi som blant annet billettautomater og køordningssystemer må utformes slik at også synshemmede kan betjene disse. Det er viktig at automater har alternativer til pekeskjermer.
  • Nettsteder og nettjenester må utformes slik at de er lett tilgjengelige og enkle å bruke for synshemmede.
  • Det må utvikles mer detaljerte indikatorer for å kunne følge utviklingen knyttet til IKT-utfordringer for synshemmede (og evt. andre grupper med funksjonsnedsettelser).
  • Norge.no's vurdering av kvalitet på nett bør videreutvikles slik at den også omfatter tilgjengelighet til offentlige skjemaer.
  • Det er behov for å etablere en leverandøruavhengig erfarings- og kunnskapsportal om IKT og synshemmede, der brukerne selv kan bidra med informasjon om sine erfaringer med tilgjengelige eller utilgjengelige nettsteder, og annen teknologi.

Rapporten konkluderer med at det trengs videre forskning og utvikling for å forstå og overkomme synshemmedes IKT-barrierer. Flere utredninger blir foreslått, blant annet disse:

  • Årsaker til tekniske problemer ved bruk av IKT-hjelpemidler må undersøkes nøyere, og det må utarbeides klarere tekniske spesifikasjoner med hensyn til interoperabilitet, kapasitet og ytelse.
  • Bedre og mer konkrete spesifikasjoner og retningslinjer for konkretisering av universell utforming av IKT må utvikles.
  • Retningslinjer for offentlige skjemaer (ELMER) må forbedres slik at de i større grad tar hensyn til ulike grupper.
  • Det er også behov for en bedre og mer smidig organisering av hjelpemiddelapparatet.

Resultatene fra prosjektet er publisert i rapporten ”Synshemmedes IKT-barrierer. Resultater fra undersøkelse om IKT-bruk blant synshemmede”, Norsk Regnesentral, 2008. En elektronisk versjon av rapporten kan lastes ned i word- eller pdf-format fra Norges Blindeforbunds nettsider:

Varighet: 11.12.2006 - 31.12.2007 (avsluttet)

Programtilknytning i Forskningsrådet: IT Funk

Dette dokumentet ble første gang publisert 20070801, og ble sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26