Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:

IKT for et inkluderende arbeidsliv (forprosjekt)

Utfører: Norsk Regnesentral, avdeling DART (Department of Applied Research in Information Technology), i samarbeid med Compello Software AS, Apropos Internett AS, Gilde Vest BA og OSL (Oslo Lufthavn).

Prosjektleder: Kristin Skeide Fuglerud, Norsk Regnesentral (NR)

Innhold: Innføringen av IKT-verktøy i arbeidslivet har ført til endringer i manges arbeidshverdag, og det stilles stadig større krav til arbeidstakeres lese- og skriveferdigheter og digitale kompetanse. Målet med forprosjektet var å undersøke hva som skal til for at medarbeidere med lav digital kompetanse skal kunne mestre nye IKT-verktøy, og hvordan de kan forbedres slik at de blir lette å lære og enkle å bruke for alle arbeidstakere. Selv om det er gjort flere undersøkelser på feltet, mangler det systematisk kunnskap om hvilke egenskaper ved IKT-verktøy som skaper problemer for ulike grupper av arbeidstakere og hvordan de bør utformes for å være enklere i bruk for alle.

For å belyse disse problemstillingene ble det gjennomført en undersøkelse av to IKT-verktøy:

  1. Faktureringsløsningen Compello, som brukes av rundt 180 medarbeidere i Gilde Vest
  2. eLæringsløsningen SmartLearn, som brukes til sikkerhetsopplæring av alle ansatte ved Oslo Lufthavn.

Brukerne av disse verktøyene i de to bedriftene har varierende arbeidsoppgaver, utdannelse og yrkeserfaring. Samtidig er det stor spredning når det gjelder den digitale kompetanse blant de som bruker verktøyene. Noen har liten erfaring med bruk av PC, mens andre er mer drevne IKT-brukere.

Data er samlet inn gjennom intervjuer og brukertester, der man spesielt så på hvilke sider ved verktøyene som hindrer effektiv bruk. Studien tok også for seg hvordan bruken av IKT-verktøy på norske arbeidsplasser virker i forhold til målet om et inkluderende arbeidsliv med færrest mulig utstøtingsmekanismer, samt hvilken digital kompetanse som kreves for å mestre slike verktøy.

Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med leverandørene av programvaren, brukerbedrifter og prosjektets referansegruppe. Sistnevnte besto av representanter fra Abelia (NHO), AOFs kompetansesenter for voksne med lese- og skrivevansker, Deltasenteret, Dysleksiforbundet, IKT Norge, NONITE - Rikstrygdeverkets senter for IKT-hjelpemidler, Senter for leseforskning ved Høgskolen i Stavanger, Høyskolen i Agder og VOX (nasjonalt senter for læring i arbeidslivet).

Undersøkelsen viser en tydelig variasjon i digital kompetanse innenfor begge casebedriftene, men ingen av brukerne var helt uerfarne med data. Begge verktøyene viste seg å kreve enkelte ferdigheter som testdeltakerne ikke hadde, og dette førte til mindre effektiv bruk. Brukerne hadde gjennomgående lite kjennskap til mulighetene for tilrettelegging og tilpasning av programvaren. Svært få hadde prøvd å forstørre teksten, selv om de tilsynelatende hadde bruk for det. Kun de mest drevene brukerne hadde kjennskap til muligheter for slike tilpasninger.

Det ble også observert tydelig variasjon i leseferdigheter, noe som syntes å påvirke måten brukeren forholdt seg til og brukte verktøyet på. For eksempel hadde de med minst IT-erfaring og relativt sett lavere leseferdigheter, en tendens til å overse objekter på skjermen (pdf-filer og nedtrekksmenyer). Flere av dem gav uttrykk for at de ofte mistet oversikten over hvor de befant seg i programmet. Mange hadde problemer med søk, og spesielt var det vanskelig og tungvint å søke opp koder de hadde behov for. Huskelapper ble flittig brukt. Rapporten anbefaler derfor at verktøyene bør gi bedre støtte for å velge og huske aktuelle koder m.m., og at det lages en avkryssings- og merkefunksjon for dokumenter som er behandlet.

Undersøkelsen viste også at klikkbare objekter ofte var for små og vanskelige å treffe. Brukere som hadde lært å navigere ved hjelp av tastemenyer, arbeidet raskere enn de som brukte datamus. For IKT-verktøy som brukes hyppig, vil opplæring i alternative tastekombinasjoner kunne føre til en mer effektiv bruk.

Forprosjektet konkluderer med at det er et stort rom for generelle forbedringer i slike IKT-verktøy, noe som vil komme alle brukere til gode. Samtidig vil mange brukere ha behov for ulike typer tilpasninger for å kunne utnytte dem mer effektivt. Det er et paradoks og en utfordring at brukerne ofte ikke kjenner til eller klarer å bruke tilpasninger selv når de finnes. Det anbefales derfor videre forskning på hvilke tilpasningsfunksjoner som er mest aktuelle, og hvordan man kan hjelpe brukeren til å velge de støtte- og tilleggsfunksjoner vedkommende vil være mest tjent med.

Resultatene fra forprosjektet er presentert for IKT-leverandørene, og mulige forbedringer ble diskutert. Resultatene er gjengitt i rapporten IKT – Arbeidsliv (NR-rapport nr 1009). Nærmere opplysninger om denne kan fås ved henvendelse til prosjektleder Kristin Skeide Fuglerud.

Det ble sendt inn to søknader om hovedprosjekt på bakgrunn av kunnskap og erfaringer gjort i forprosjektet:

  1. Søknad til programmet eInclusion under EUs 6.rammeprogram, IST-5 (STREP-søknad innsendt 21.9.2005). Tittelen på prosjektet er DIADEM: Delivering Inclusive Access for Disabled or Elderly Members of the community. Partnere er Brunel University (UK), Norsk Regnesentral og KARDE AS (NOR), MORE AS (NOR), Bluegarden AS (NOR), CSI-Piemonte (ITA), Sheffield City Council (UK), Turin Municipality (ITA), og Riga City Council (LAT).
  2. Søknad til BIA-programmet i Norges forskningsråd (13.10.2005) om støtte til hovedprosjektet ”Software Interface Adaptor - verktøy for et inkluderende informasjonssamfunn”. Deltakere er Bluegarden AS (NOR), Compello Software AS (NOR), SPAMA AS (NOR), MORE AS (NOR), KARDE AS (NOR), Norsk Regnesentral (NOR), Brunel University (UK), Posten/Helse Sør (NOR), Samhall (SE) og Folloportalen (NOR).

EU-søknaden fikk en vært svært positiv evaluering i EU-systemet. Den har nå vært igjennom både etiske vurderinger og kontraktsforhandlinger med EU-kommisjonen. Det gjenstår noen formaliteter før kontrakten kan undertegnes. Initiativet til DIADEM-prosjektet kom fra Norsk Regnesentral og KARDE AS. Brunel University utenfor London skal koordinere prosjektet. Forventet oppstart er 1. september 2006. Prosjektet skal gå over tre år. Totalt skal det utføres 303 månedsverk, og de norske partnerne skal stå for 108 av dem (dvs. 35% av arbeidet). Totalrammen for prosjektet er på ca 3.200.000 € (ca 25,2 MNOK), hvorav EU bidrar med 1.950.000 € (ca 15,4 MNOK). De norske partnerne vil motta 42% av EU-bevilgningen.

Søknaden til BIA-programmet i Norges forskningsråd ble avslått. Programtilknytning i Forskningsrådet:

Varighet: 4.4.2005 – 20.10.2005 (forprosjekt, avsluttet)

Programtilknytning i Forskningsrådet: Tjenesteyting, handel og logistikk - Puls.
Fra og med 2006 inngår Puls i programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena - BIA.

Sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26