Døves globale og translokale nettverk: En studie av transnasjonale møtesteder og betydningen av cyberspace og IKT for døve

Utfører: Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen

Prosjektleder: Jan-Kåre Breivik, Rokkansenteret

Innhold: Prosjektets mål var å undersøke hvilken betydning nasjonale og globale nettverk har for døve, og på hvilken måte moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) bidrar til å holde ved like eller forsterke døves identifikasjonsfellesskap på tvers av landegrenser. Døve har lenge hatt kjennskap til kommunikasjonsteknologi som tekst- og videotelefoni, og de har vært tidlig ute med å ta i bruk Internett, e-post, tekst- og video-chat, sms via mobiltelefon med mer. Samtidig har de tradisjon med å skape internasjonale kontakter i forbindelse med internasjonale arrangementer innen sport, politikk, utdanning og kultur.

Gjennom antropologisk feltarbeid, intervjuer og webresearch (webantropologi) har prosjektet bidratt til økt kunnskap om hva disse nye kommunikasjonsmulighetene betyr for spenningen mellom det å føle lokal og nasjonal tilhørighet og det å føle et identitetsfellesskap med døve på tvers av landegrenser. Feltstudiene ble gjennomført i Roma, Italia (Deaflympics 2001), Ål, Norge (Nordisk tegnspråkfestival 2002), Washington D.C., USA (Deaf Way II 2002), Sundsvall, Sverige (Deaflympics 2003) og Montreal, Canada (Verdenskongressen 2003).

Forskerne fulgte et utvalg informanter fra et arrangement til et annet, og i periodene mellom dem. Intervjuene ble gjennomført på tegnspråk, filmet på video og transkribert i etterhånd. Kontakten ble fulgt opp via e-post, sms, internettchat, videokonferanser og nettmøter på tegnspråk. Gjennom opprettelsen av et interaktivt nettsted fikk forskerne anledning til å teste ut brukerinnflytelse i praksis, og nettstedet ble også brukt til å presentere forskningsresultater. Responsen på det interaktive prosjektdesignet var god, med innspill fra døve i flere land.

Prosjektets funn tyder på at transnasjonale arrangementer blir stadig mer attraktive som møteplasser for døve fra hele verden, og dette bidrar til å forsterke det globale døvefellesskapet. Slike arrangementer synes å overta noe av den betydning de lokale eller nasjonale døveforeningene tidligere hadde. IKT brukes aktivt for å opprettholde kontakter som ble etablert under arrangementene.

IKT har gjort livet enklere for mange døve, og de bruker i økende grad IKT til sosiale formål. Tekstlig mobil kommunikasjon (via SMS og den amerikanske pageren) er mest utbredt, og brukes både for å etablere nye kontakter og opprettholde kommunikasjonen når fysisk avstand gjør det umulig å møtes ansikt til ansikt. Teknologiske løsninger erstatter ikke den mer direkte samhandlingsprosessen mellom døve, men forsterker den. Egne websteder og nettsamfunn med diskusjonsgrupper for døve, som www.deaf-uk.org.uk, brukes også aktivt for å kommunisere med likesinnede internasjonalt.

Mange døve opplever at moderne teknologi har gitt dem flere muligheter til å uttrykke seg og til å etablere og vedlikeholde relasjoner, ikke bare til andre døve, men også til hørende. Unge døve er i en spesiell posisjon både fordi de reiser mer og bruker ny teknologi mer aktivt og kreativt enn foreldregenerasjonen. Dette gjelder særlig bruk av ny teknologi som støtter tegnspråk, som videokonferanser og webkameraer. Denne teknologien er med på å viske ut forskjellen mellom ansikt til ansikt-kommunikasjon og fjernkommunikasjon via Internett. Forskerne viser til at det er store variasjoner mellom døvemiljøer i ulike land. Mangel på økonomiske ressurser, språkkunnskaper, velferdsgoder og teknologisk infrastruktur gjør at mange døve ikke kan benytte seg av de mulighetene teknologien åpner.

Formidling fra prosjektet

Prosjektets publikasjoner gir en mangesidig beskrivelse av døves identitetsmessige utfordringer i dagens globale samfunn:
Notatet Roma – en midlertidig døv by! Deaflympics 2001, kan lastes ned i pdf-format fra hjemmesiden www.rokkansenteret.uib.no.
Artikkelen "Minority politics and disability discourse at global deaf events" av Jan Kåre Breivik, Per Solvang og Hilde Haualand, er utgitt i boka "Resistance, Reflection and Change - Nordic Disability Research" på forlaget Studentlitteratur (2005), se: www.studentlitteratur.se/o.o.i.s/?id=1488&artnr=31915-01&what=toc&csid=5035&mp=4918

I samarbeid med et tysk forlag arbeides det med et bokprosjekt; "Global connections in Deaf Worlds", som er en oppsummering av hele prosjektet. Siste kapittel har fokus på døve som høyfrekvente brukere av IKT og Internett til sosiale formål. Dette arbeidet har inspirert til og videreføres nå i Hilde Haualand doktorgradsprosjekt "Mobiltelefoni, videotelefoni og Internett - nye kommunikasjonspraksiser blant tegnspråkbrukere i arbeidslivet” I avhandlingen inngår også det IT Funk-støttede delprosjektet Forsøk med tegnspråktolking via 3G mobiltelefoner, som også er en integrert del av et større prosjekt i Forskningsrådets Velferdsprogram (VFO): Funksjonshemming, arbeidsliv og velferdsstat.

Videreføring

Prosjektet konklusjon om at døve verken bør forstås i et rent nasjonalstatlig perspektiv eller som entydig funksjonshemmede, har inspirert til nye retninger innen forskningen om funksjonshemmede. Velferdsprogrammet i Norges forskningsråd har bevilget fem millioner kroner til prosjektet ”Identity Politics among Disabled people and Public Service Provisions in a new Landscape” for 2005-2008. Rokkansenteret i Bergen er ansvarlig for gjennomføringen av dette tverrfaglige prosjektet, som består av fire delprosjekter. Forskerne ønsker å koble forskningen om funksjonshemmede til andre forskningsfelt, som ikke bare handler om marginalitet, men om nye kulturelle uttrykk. Ett delprosjekt handler om tekniske hjelpemidler, symboler, estetikk og design. Prosjektet er nærmere omtalt i artikkelen "Nye blikk i funksjonshemmedeforskningen", på Velferdsprogrammets nyhetsside.

Du kan lese mer om prosjektet Døves globale og translokale nettverk: En studie av transnasjonale møtesteder og betydningen av IKT for døve på Velferdsprogrammets prosjektliste.

Varighet: 01.01.2002- 30.03.2004. (Avsluttet)

Programtilknytning i Forskningsrådet: Velferdsprogrammet.