Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:

Universell utforming av IKT-baserte løsninger for registrering og autentisering (forprosjekt)

Utfører: Norsk Regnesentral (NR), i samarbeid med Karde AS, Tellu AS, Encap AS, Brønnøysundregistrene, Storebrand, Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Norges Blindeforbund og Dysleksiforbundet.

Prosjektleder: Kristin Skeide Fuglerud, Norsk Regnesentral

Innhold: Målet med forprosjektet var å identifisere og beskrive ulike utfordringer og forskningsbehov knyttet til universell utforming, tilgjengelighet, sikkerhet og personvern i aktuelle autentiserings- og registreringsløsninger, samt å legge grunnlag for utvikling av et hovedprosjekt. Med registrering og autentisering menes systemer for å identifisere en person, for eksempel ved pålogging, adgangskontroll, bruk av PIN-kode i minibanker med mer.

Prosjektgruppen var sammensatt av deltakere fra FoU-miljøer, offentlige og private tjenestetilbydere, samt utviklere av registrerings- og autentiseringsløsninger. Brukersiden ble ivaretatt gjennom aktiv deltakelse fra to interesseorganisasjoner for brukere med nedsatt funksjonsevne.

For å kunne bruke elektroniske tjenester må man ofte gjennom ulike sikkerhetsprosedyrer. Brukernes behov for enkle og tilgjengelige løsninger har ofte kommet i skyggen for behovet for teknisk og logisk sikre løsninger, noe som kan føre til at mange blir utestengt allerede ved innloggingen.

I forprosjektet ble det gjennomført brukertester av en prototyp for pålogging til Storebrand nettbank med autentisering ved tale via mobil. Denne prototypen ble utviklet i forprosjektet. Forskerne har også sett på brukervennlighets- og tilgjengelighetsutfordringer ved pålogging til to offentlige tjenester: Altinn og MinID. Fem synshemmede og fem dyslektikere deltok i brukertestene. I tillegg er det gjort en analyse av henvendelser til brukerstøtte for tjenestene.

Resultatene fra prosjektets kartlegging og brukertester viser at det er mange utfordringer knyttet til tilgjengelighet og brukervennlighet ved sikkerhetsløsninger. Prosjektgruppen mener det er et stort forbedringspotensial på dette området, og anbefaler at brukervennlighet og tilgjenglighet blir en integrert del av det videre arbeidet med løsningene.

Forskerne konkluderer også med at det et stort behov for mer forskning og arbeid med universell utforming av sikkerhetsløsninger, og trekker spesielt fram følgende fire områder:

  1. Å huske mange forskjellige brukernavn, koder og passord er en gjennomgående utfordring. Synshemmede opplever det også som problematisk å få alle disse kodene tilsendt på papir. En mulighet kan være å få tilgang til flest mulig tjenester via en og samme ID, men mange er skeptiske til dette. En annen mulighet er å utvikle systemer som kan hjelpe folk å holde rede på alle sine brukere med tilhørende koder. Det er gjort noe forskning på slike systemer, men det er behov for mer arbeid, spesielt med tanke på at løsningene skal være enkle å bruke og tilgjengelige for alle.
  2. Manglende standardisering av utforming av terminaler, tastaturer og automater er en annen utfordring. Det er behov for å klargjøre hvilke standarder som fungerer best for ulike grupper, og å arbeide videre med å utvikle standarder for tilgjengelige sikkerhetsløsninger. Videre bør det startes en prosess for å øke oppslutningen om de beste og mest tilgjengelige løsningene.
  3. Økt bruk av selvbetjeningsautomater er et problem fordi de sjelden er tilgjengelige for alle. Berøringsskjermer kan være bra for mange, men ikke for synshemmede. Derfor er det behov for alternativer for dem som ikke kan bruke dette grensesnittet. Nordeas minibanker og prosjektets mobile autentiseringsprototyp med tale er eksempler på hvordan man kan benytte lyd i brukergrensesnittet. Det bør forskes videre på hvordan ulike modaliteter (lyd, bilde, berøring, video med mer) kan utnyttes her, og om det er mulig å benytte flere alternativer og modaliteter i den samme terminal/automat uten at løsningen blir for kompleks.
  4. Behov for mer kunnskap om utfordringer ved bruk av ulike sikkerhetsmekanismer for forskjellige brukergrupper når det gjelder brukervennlighet, tilgjengelighet, sikkerhet og personvern. Testene med prototypen for pålogging til Storebrand nettbank viste at brukerne ønsket muligheter for tilpasninger av tjenesten. Et viktig spørsmål er om det er mulig å tilby én sikkerhetsløsning, eller om man bør tilby flere parallelle sikkerhetsløsninger, slik at grupper med ulike behov kan kunne finne en løsning som er tilgjengelig for dem. Sikkerhet og personvern er en forutsetning for personalisering, samtidig som personalisering kan øke tilgjengelighet og brukervennlighet. Det bør derfor forskes mer på hvordan personalisering praktisk og sikkert kan benyttes i sikkerhetsløsninger.

Mot slutten av forprosjektperioden ble det arrangert en workshop, der resultatene fra kartleggingen og brukerundersøkelsen ble presentert for deltakerbedriftene og potensielle framtidige samarbeidspartnere.

Resultatene fra forprosjektet er dokumentert i rapporten ”Universell utforming av IKT-baserte løsninger for registrering og autentisering”. Rapporten kan lastes ned fra Norsk Regnesentrals nettsider som et Word-dokument: http://publ.nr.no/4975 eller som et PDF-dokument: http://publ.nr.no/4953.

Prosjektet er også omtalt på forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2009/februar/210686.

På bakgrunn av kunnskapen opparbeidet i forprosjektet, ble det sendt en søknad til Forskningsrådets Verdikt-program om et hovedprosjekt om inkluderende identitets- og autentiseringssystemer. Et eventuelt hovedprosjekt vil bli gjennomført av Norsk Regnesentral, i samarbeid med Karde AS, Institutt for rettsinformatikk ved UiO, Norges Blindeforbund, Dysleksiforbundet og Seniornett. I tillegg har Brønnøysundregistrene, Encap og Storebrand sagt seg villige til å stille sine systemer til rådighet som case. Hvis søknaden får støtte fra Verdikt kan hovedprosjektet starte i løpet av våren 2009.

Det arbeides også med å få etablert et internasjonalt konsortium som kan utforme en prosjektsøknad under en aktuell utlysning i EU.

Varighet: 15.6.2008 - 31.12.2008

Programtilknytning i Forskningsrådet: IT Funk

Dette dokumentet ble første gang publisert 17.09.2008, og ble sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26