Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:

WCAG 2.0 – Nytt og bedre verktøy for økt tilgjengelighet på nett

11. desember 2008 lanserte World Wide Web Consortium (W3C) den andre versjonen av verdens mest kjente retningslinjer for tilgjengelighet på nett: Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) 2.0. Som et av Norges ledende miljøer innen testing og utvikling av tilgjengelige nettsteder har MediaLT fulgt nøye med på utviklingsarbeidet med den nye standarden. Morten Tollefsen, en av gründerne i utviklingsfirmaet, oppfordrer nå alle til å sette seg inn i og ta i bruk WCAG 2.0. Resultatene fra en test av tilgjengelighet på populære norske nettsteder, som MediaLT nylig gjennomførte på oppdrag fra Deltasenteret i Helsedirektoratet, viser at populære nettsteder har et stort forbedringspotensial.

Utviklingen på Internett har vært enorm, og en oppdatering av den første versjonen (WCAG 1.0) som kom for snart 10 år siden har både vært svært etterlengtet og nødvendig, sier Tollefsen. Han er spent på hvor stor gjennomslagskraft den nye standarden vil få. Selv om retningslinjene både er mer omfangsrike og komplekse enn i den forrige versjonen, er hans konklusjon at WCAG 2.0-standarden er rimelig å forstå når man først setter seg inn i den – og langt mer hensiktsmessig å bruke. Det kreves nødvendigvis heller ikke store grepene for å oppdatere nettsteder fra WCAG 1.0 til WCAG 2.0.

Teknologiuavhengig

Sammenlignet med forgjengeren, som i hovedsak handlet om tilgjengelighet til statiske nettsider, omfatter WCAG 2.0 et bredere sett med teknologier (som bruk av tekst, bilder, lyd og video) og tilpasning for brukere av tekniske hjelpemidler. Det er også lagt opp til at testing av nettsider skal være mer presis.

-En stor fordel med WCAG 2.0, er at den tar mål av seg å være teknologiuavhengig, mener Tollefsen. Dette er viktig fordi teknologiutviklingen går så raskt.

WCAG 2.0 henvender seg primært til utviklere - de som skriver, designer og publiserer innhold på nettet, som lager publiseringsløsninger eller utvikler verktøy for måling av tilgjengelighet på nettet. Det er også laget en del dokumenter og tillegg til den nye standarden, som kan være nyttig for alle som er nye innen fagfeltet, beslutningstakere, ledere og alle andre som ønsker kunnskap om tilgjengelighet på nett.

Prinsipper, retningslinjer og suksesskriterier

WCAG 2.0 bygger på fire prinsipper for webdesign, ikke helt ulike de som brukes innen universell utforming:

  1. Gjenkjennbart - informasjon og brukergrensesnitt må presenteres på måter brukerne kan tilegne seg.
  2. Anvendelig - brukergrensesnitt og navigasjon må fungere.
  3. Forståelig - informasjon og kontroll med brukergrensesnitt må være forståelig.
  4. Robust - innhold må kunne presenteres på ulike agenter inkludert hjelpemiddelteknologi.

Til hvert prinsipp er det ulike retningslinjer, totalt 12. For disse er det igjen utviklet et sett med suksesskriterier på tre nivåer (A, AA og AAA), som må være oppfylt for at innholdet skal få godkjenning. Kriteriene er laget på en slik måte at det skal være mulig å teste dem, maskinelt eller manuelt.

En oversikt over aktuelle dokumenter knyttet til WCAG 2.0 finner du på nettadressen: http://www.w3.org/WAI/intro/wcag.php. MediaLT har også skrevet en fyldig omtale av de nye retningslinjene på sine nettsider: http://www.medialt.no/news/wcag-20/567.aspx.

Stort forbedringspotensial

Tollefsen mener det vil være mye å hente på å ta i bruk WCAG 2.0 for å gjøre innhold og tjenester på nettet mer tilgjengelige. Resultatene fra en undersøkelse av tilgjengeligheten på 12 populære nettsteder, som MediaLT nylig gjennomførte på oppdrag fra Deltasenteret i Helsedirektoratet, var lite å rope hurra for.

-Jeg er overbevist om de dårlige resultatene ikke skyldes uvilje hos de som utvikler nettsidene, det er snarere mangel på kompetanse det dreier seg om, mener Tollefsen.

Deres testing med vanlige hjelpemidler for funksjonshemmede levnet ingen tvil om at sterkt synshemmede og mange andre funksjonshemmede - tross høy motivasjon - sliter med å bruke nye nettbaserte tjenester. For å kunne gjennomføre sammenligninger mellom nettstedene gjennomførte de også en kvantitativ test med poengberegning.

Undersøkelsen viste at Yr.no hadde gjort mye riktig, og de kom også best ut av nettstedene der de fikk utført alle planlagte oppgaver. Dette kan du lese mer om i artikkelen Yr.no får skryt for brukervennlighet, på nettsidene til NRK Nyheter. En fyldigere omtale av testen, med link til sluttrapporten med alle testresultatene, finner du i artikkelen Test av tilgjengelighet på populære nettsteder, på MediaLTs nettsider.

Brukertesting nødvendig

Tollefsen understreker at det å følge WCAG 2.0 ikke er noen garanti for at innhold og tjenester på nettet blir brukervennlige. Retningslinjene må suppleres med profesjonelle brukertester.

-Blinde og svaksynte er en veldig fin gruppe å teste på, nettopp fordi utstyret de bruker stiller så store krav til funksjonaliteten på nettet. Satser man på god tilgjengelighet og brukervennlighet for denne målgruppen, vil jeg påstå at man får en verdiøkning for alle, sier han.

WCAG 2.0 vil også kunne få betydning i forbindelse med den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Dette dokumentet ble første gang publisert 17.03.2009, og ble sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26