Forskningsprogrammer

IT Funk - IT for funksjonshemmede

IT Funk har vært Norges forskningsråds prosjekt "IT for funksjons­hemmede". Prosjektperiode: 1998 - 2012. Programmet videreføres ikke i en ny periode.

Universell utforming og tilgjengelighet for alle
IT Funk har bidratt til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får bedre tilgang til informasjons- og kommunikasjons­teknologi og derigjennom til samfunnet. IKT-baserte produkter og tjenester som utvikles for det allmenne markedet skal kunne brukes av alle, med minst mulig ekstra bryderi og utgifter. Prosjekter som har gitt økt tilgjengelighet til utdanning/opplæring og arbeid, har blitt prioritert.

IT Funks nyhetsbrev
For varsel om oppdateringer/nyheter på IT Funks nettsider:
Det norske IKT-samfunnet - Scenarier mot 2025:

Funksjonshemmede i jobb med universell utforming av IKT

Hvis samfunnet satser bevisst på velferdsteknologi med hjelpemidler og universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kan de fleste som i dag står utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne, komme i jobb. En slik teknologisatsing kan bidra til å realisere flere velferdsmål: Full sysselsetting, en effektiv pleie- og omsorgstjeneste og et inkluderende samfunn.

IKT kan gjøre det mulig for de fleste å få et selvstendig liv - uansett funksjonsevne, viser ett av de fire scenariene som Fafo og Econ Pöyry har utformet som ledd i prosjektet "IKT og samfunnsutvikling".

- IKT må forstås som en ny grunnleggende infrastruktur, på lik linje med elektrisiteten. Den er overalt, og det moderne samfunnet klarer seg ikke uten. Den største forskjellen fra elektrisiteten er at utviklingen og spredningen av IKT har gått mye raskere, det har vært en revolusjon på et par tiår. Norge ligger i dag langt fremme når det gjelder bruk av IKT, men vi er i dag i en mellomfase preget av innovative IKT-baserte løsninger på stadig nye bruksområder. Mulighetene er mange hvis Norge satser framover. Dette gjelder ikke minst i forhold til IKT og funksjonshemmede.

Dette sier forskningsleder Inger Lise Skog Hansen i Fafo i forbindelse med presentasjonen av rapporten Det norske IKT-samfunnet – scenarier mot 2025. Dette er den tredje og avsluttende rapporten fra forskningsforskningsprosjektet IKT og samfunnsutvikling, som startet i 2006 med forskere fra Fafo og Econ Pöyry. Bak prosjektet står Abelia, DnBNOR, Det Norske Veritas, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Innovasjon Norge, Microsoft, Telenor, NHO og Forskningsrådet.

Tre moduler

Prosjektet består av tre ulike moduler: En ståstedsanalyse som viser hvordan IKT de siste 15 årene har påvirket det samfunnet vi har i dag og hvordan Norge skiller seg fra andre land. Del to består av fem studier av statlig og privat tjenesteyting, utdanning, eldreomsorg i kommunene, og IKT og funksjonshemmede. Forskningsleder Inger Lise Skog Hansen i Fafo har hatt hovedansvaret for delstudien ”IKT og funksjonshemmede - et potensial for arbeids- og samfunnsliv”.

Fire scenarier

Prosjektets sluttrapport presenterer fire scenarier basert på to usikkerhetsdimensjoner av betydning for samfunnsutviklingen framover. Den første handler om politikk og holdninger; spenningen mellom hensynet til individ eller fellesskap. Den andre handler om atferd; vil vi etterstrebe løsninger som gir trygghet eller vil vi som samfunn akseptere risiko? Disse to dimensjonene danner aksene i en matrise som gir fire scenarier:
  • Hundre blomster: Her har reiselivsnæringen lykkes internasjonalt, det er høy grad av risikovilje og tett samarbeid i næringslivet om IKT-løsninger. Samfunnet preges av høy grad av individualisme og et sterkt personvern. Staten er en begrenset tilrettelegger som vektlegger økt konkurranse og desentralisering av IKT-politikk. Utfordringene er knyttet til sosiale spenninger og ulikhet mellom kommunene.
  • Uten en tråd: Norge som et av Europas mest urbane og transaksjonseffektive land. Dette skyldes sterk satsing på IKT i privat og offentlig sektor kombinert med stor risikovilje. Det offentlige har investert stort i infrastruktur og fulgt opp med overordnet styring. Skyggesidene er dataskandaler og sårbarhet.
  • Skole i spill: Norge har skapt et kunnskapssamfunn som hevder seg innen miljøvennlig energi. Liten risikovilje og sterkt fokus på individet. Målrettet satsning på skole og utdanning, med vekt på realfag og miljøteknologi. Bredt spekter av IKT baserte hjelpemidler og innovasjon i innholdstjenester til utdanningssektoren. Utfordringene er knyttet til mangel på nyskaping, sosiale spenninger og ulikt utdanningsnivå.
  • Styrke i velferd: Norge har tatt IKT i bruk for å fremme kollektiv velferd, og vi har rekordhøy deltakelse i arbeidslivet. Sterkt fokus på fellesskap og trygghet. Myndighetene satser offensivt på teknologi, forskning og utvikling for å fremme velferd og deltakelse i arbeidslivet av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utfordringene er knyttet til personvern og en ensidig satsing på arbeidslinja.

- Våre fremtidsbilder er ulike fortellinger om framtiden, med fokus på kritiske veivalg og beslutninger. Scenariene sier ikke hvordan samfunnet vil utvikle seg, de skjerper tankene og diskusjonen om utfordringer og mulighetsrom for utviklingen.

Scenariet Styrke i velferd tar utgangspunkt i hvordan en bevisst satsing på velferdsteknologi, hjelpemidler og universell utforming av IKT kan påvirke samfunnsutviklingen i en bestemt retning. Teknologien fremmer kollektive velferdsmål som full sysselsetting, og gode og effektive pleie- og omsorgstjenester, og gir samtidig internasjonale markedsmuligheter for leverandører av gode løsninger for krevende kunder og ansatte med ulike ressurser og behov.

Alle i jobb i ”Styrke i velferd”-scenariet

Universell utforming av IKT, nitidige arbeidsevnevurderinger, riktige IKT hjelpemidler og tilpasninger på arbeidsplassen har gjort det mulig for nesten alle å være i jobb. I mange år har under 50% av nordmenn i yrkesaktiv alder med nedsatt funksjonsevne vært i jobb. I dette scenariet har Norge et arbeidsliv der 75% er i jobb i 2025, forteller Skog Hansen. Nye grupper av mennesker fått plass i arbeidslivet, selv om de ikke kan yte 100%. Motivasjonen for dette ligger blant annet i en mer restriktiv innvandringspolitikk, som krever at man mobiliserer en større grad av reservearbeidskraften som er i landet. I scenariet er ting satt på spissen, men det synliggjør potensialet for å utnytte IKT til å skape et inkluderende arbeidsliv. Stikkordene er arbeidsevnevurderinger, kompetanse på ny teknologi og mulighetene for tilrettelegging av den enkelte arbeidsplass og arbeidslivet som helhet. En streng diskrimineringslovgivning i arbeidslivet bidrar til at næringslivet blir mer opptatt av tilrettelegging. I dette scenariet er en stor del av de som tidligere sto utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne, nå i jobb.

Scenariet viser også hvordan en satsing på velferdsteknologi i kommunene letter presset på pleie- og omsorgssektoren. IKT-infrastruktur og kompetanse er på plass i kommunene, de ansatte har fått verktøy som raskt gir dem all relevant informasjon uansett hvor de befinner seg, slik at de kan levere en koordinert og helhetlig tjeneste til brukerne. Nye teknologiske løsninger muliggjør et selvstendig liv for de aller fleste, uansett funksjonsevne. Eldre i 2025 tilhører en generasjon som er vant til å bruke IKT og har et sterkt ønske om å utnytte mulighetene IKT gir for et godt liv - og kontroll over eget liv.

Den massive satsingen på IKT for kollektive velferdsformål, gir også andre utslag. Reglene om personvern er endret, blant annet innen helseregistre og personopplysninger. Utfyllende og presis informasjon om uføre, eldre, syke og andre marginale på arbeidsmarkedet ses som en forutsetning for god tilrettelegging og oppfølging av den enkelte. I dette arbeidet er hensynet til velferd og ønsket om en utvidet arbeidsstyrke tillagt stor vekt, til dels på bekostning av personvernet.

Arbeidstyranni

Scenariet Styrke i velferd er underholdende og interessant lesning. Så vel negative som positive sider drøftes. Scenariet presenterer selskapet "FunkIT™" som eksempel på en voksende nisje innenfor IKT-bransjen. FunkIT™ er spesialist på teknologi som gjør det mulig for personer med nedsatt funksjonsevne å delta for fullt i arbeidslivet. Selskapet gjør arbeidsevnevurderinger og skreddersyr IKT-løsninger på arbeidsplassen. De samarbeider tett med det internasjonalt ledende kompetansemiljø i Norge, ”Center for Technology and Independent Living”. Senteret er lokalisert til Tromsø, og har bygd opp en sterk FoU-avdeling som virker som en motor for flere private IKT-bedrifter som har spesialisert seg på omsorgsteknologi.

Men scenariet har også en bakside: Kravet om at alle skal delta i arbeidsmarkedet fører til at funksjonshemmedes organisasjoner i 2025 varsler om et truende arbeidstyranni: Samfunnet, som skulle gi alle et selvstendig liv, skaper i stedet ufrihet ved å legge et arbeidskrav på alle skuldre, også de som ikke kan klare det. Direktøren for Datatilsynet advarer om at mønstervelferden er blitt et velferdsmonster, og trekker seg i protest mot personvernpolitikken.

Fortsatt sterk posisjon

Scenarierapporten konkluderer med at vi må forstå IKTs rolle i samfunnet på nye måter. To forhold understrekes spesielt:
  1. IKT er en transformerende teknologi som bidrar til å endre ikke bare andre teknologier, men også prosesser, sosial organisering og menneskers dagligliv.
  2. IKT er en integrerende teknologi, som i sin natur knytter sammen og skaper interaksjon mellom maskiner, mennesker og virksomheter.

Konklusjonen er at IKT er en teknologi som påvirker beslutninger på alle områder, derfor kan ikke IKT-politikk være et eget område. Norge lyktes ikke i å bygge opp en stor nasjonal IKT-bransje, men ligger langt framme i bruken av IKT. Der ligger også mulighetene. En strategi for anvendelsessamfunnet er derfor viktig for utviklingen framover. Dette illustreres i scenariet Styrke i velferd, med særlig fokus på behovet for forskning og utvikling. Samtidig er det klart at vi kan miste mye av forspranget hvis vi ikke gjør riktige valg i lokal og nasjonal politikk, i bedrifter og virksomheter og i et internasjonalt samarbeid.

Hele rapporten kan lastes ned fra Fafos hjemmeside på følgende link: http://www.fafo.no/pub/rapp/20098/20098.pdf

Dette dokumentet ble første gang publisert 30.04.2009, og ble sist oppdatert 01.10.2012.


Forskningrådets logo
 Forskningsprogrammer

epost-ikon post@forskningsradet.no
kontakt-ikon 22 03 70 00
fax-ikon 22 03 70 01
brevpost-ikon Postboks 2700 St.Hanshaugen 0131 Oslo
besøksadresse-ikon Stensberggata 26