Hvordan går det med IT Funk-prosjektene over tid? Ny undersøkelse viser at det går bra for de aller fleste

Forskningsinstituttet NIFU STEP har undersøkt hva som har skjedd med de prosjektene som ble støttet av IT Funk mellom 1998 og 2004. Formålet har vært å kartlegge prosjektenes videre utvikling, for å identifisere hvilke faktorer som fremmer eller hindrer at prosjektene fører fram til løsninger som blir tilgjengelige for brukere som kommersielle produkter i markedet eller på annen måte. Evalueringen viser at IT Funk har hatt en høy suksessrate i sin portefølje, gitt de rammebetingelsene som eksisterer i dette markedet.

Rapporten vil inngå i grunnlaget for Forskningsrådets anbefaling til oppdragsgiverne i departementene om videre satsing på feltet etter 2006, når satsingens andre fireårsperiode utløper.

God karakter

Evalueringen konkluderer med at IT Funk er veldrevet og anvender sine midler effektivt i forhold til målene for satsingen. Det kan man ikke si om alle forsknings- og utviklingssatsinger, uttaler forskningsleder Anders Ekeland i NIFU STEP. Han har ledet arbeidet med undersøkelsen av IT Funk-prosjektene i perioden 1998 - 2004. Resultatene viser at det blir produkter av de fleste prosjektene, og flere av dem betjener sitt markedssegment på et utmerket måte.

- Vi har hatt et kritisk blikk på prosjektene, og da finner man alltid noe som kunne vært gjort annerledes, for eksempel med tanke på å fokusere prosjektporteføljen bedre. Men det var få ting å sette fingeren på i forhold til helheten. Gitt de rammene IT Funk har operert innenfor, får de god karakter av oss, sier Ekeland.

Han trekker fram flere årsaker til den høye suksessraten: IT Funk har en ubyråkratisk struktur med en aktiv prosjektledelse som kjenner systemet godt. Gjennom tett dialog med potensielle søkere får man fram gode idéer og skreller bort dårlige, slik at søknadene blir bedre og prosjektene mer målrettet og gjennomførbare. Det er flere eksempler på at IT Funk har bidratt til å koble gode idéer med relevante kompetansemiljøer. Brukerforum har hatt en viktig rolle når det gjelder å sikre medvirkning fra kompetente brukere i prosjektene. Dette har økt den gjensidige læringen i hele systemet. De bedriftene som støttes av IT Funk kjennetegnes generelt av høy kompetanse på sine spesialområder, god innsikt i markedet og idealistiske ledere og ansatte. Midlene fra IT Funk har utløst betydelig egeninnsats i de bedrifter og andre virksomheter som har deltatt i prosjektene.

Anbefalinger

Rapporten gir også anbefalinger med hensyn til videreføring av arbeidet på dette feltet. Ekeland mener at IT Funks rolle må ses i sammenheng med den helhetlige innovasjonspolitikken. Blant annet bør man diskutere hvordan IT Funk skal fungere sammen med andre virkemidler. Forskning og næringsutvikling innen språkteknologi og systemet for godkjenning av IT-hjelpemidler i Rikstrygdeverket, er eksempler på tiltak og regelverk som IT Funk må samkjøres med. Det bør også vurderes hvordan man kan bruke offentlige reguleringer mer aktivt for å fremme tilgjengelighet, for eksempel til offentlige nettsider.

Rapporten blir drøftet i IT Funks Brukerforum 7.12 og Forskningsrådet vil sende departementet sin anbefaling om eventuell videre satsing på feltet innen utgangen av 2005.

Rapporten ”IT Funk-prosjektenes skjebne 1998-2004” kan fås tilsendt elektronisk fra IT Funks konsulent Anita Wickell.