Yrkeshemmede må få innpass i det nye arbeidsmarkedet gjennom tilbud om fjernarbeid og IKT-baserte arbeidsoppgaver

Mange yrkeshemmede som har problemer med å delta i arbeidslivet på grunn av fysiske, psykiske eller sosiale funksjonshemminger viser seg å være positive til tilbud om opplæring i IKT-baserte arbeidsoppgaver. Fjernarbeid som arbeidsform synes å vekke ekstra interesse for deltakelse. Men det er få arbeidsmarkedstilbud som fanger opp dette behovet.

Det viser resultatene fra flere prosjekter som har prøvd ut fjernarbeid som arbeidsform for yrkeshemmede/funksjonshemmede.

For lite bredde i dagens arbeidsmarkedstiltak

–Arbeidsmarkedstiltakene har tradisjonelt vært opptatt av å tilby opplæring i industrielle og håndverksmessige arbeidsoppgaver. Det finnes så og si ikke innslag av IKT-orienterte tilbud, sier prosjektleder Eystein Fossum i Semco.

Fossum har vært prosjektleder for flere fjernarbeidsprosjekter støttet av Norges forskningsråd. Her har man over flere år gjort forsøk med IKT-basert opplæring organisert som fjernarbeid for yrkeshemmede på arbeidsmarkedstiltak. Han tror det er både kulturelle, praktiske og ikke minst økonomiske årsaker til at det er så få tilbud på dette området. De bedriftene som arrangerer tiltakene har liten kunnskap om arbeidsmarkedet innenfor IKT- og kontorsektoren, og har vanskeligheter med å skaffe arbeidsoppgaver av denne typen.

–Vi har sett at det er betydelig interesse blant en del yrkeshemmede for å delta på IKT-baserte arbeidsmarkedstilbud. Derfor er det viktig at slike tilbud kan få en plass innenfor arbeidsmarkedstiltakene. Det er ikke nok å tilby yrkeshemmede opplæring i Datakortet, sier Fossum. Vi har erfart at mange faller fra når opplæringen blir for teoretisk, eller når den ikke har klar relevans til fremtidige arbeidsoppgaver.

Fossum mener at arrangørene har en stor utfordring i å tilpasse sine tilbud til det aktuelle arbeidsmarkedet og til det behov dagens yrkeshemmede har.

Store individuelle forskjeller

Yrkeshemmede er en svært mangfoldig gruppe. Mange har både fysiske, psykiske og sosiale handikap. I prosjektet er det gjort forsøk med både rent hjemmebasert fjernarbeid og en ordning hvor den yrkeshemmede i noen grad er til stede i arrangørenes lokaler. Resultatene viser tydelig at de som fikk oppfølging hos tiltaksarrangørene oftere gjennomførte opplegget enn de som kun fikk oppfølging hjemme.

–Dette skyldes nok at denne gruppen fikk mye tettere oppfølging. Dessuten hadde de et støtteapparat rundt seg som kunne hjelpe dem med tekniske problemer umiddelbart, sier Fossum. Mange hadde også nytte av å venne seg til å være i et arbeidsfellesskap med andre i samme situasjon, men uten å måtte møte opp hos oppdragsgiver.

Dokumentasjon av erfaringer

Erfaringer fra fjernarbeidsprosjektene er samlet i en artikkel i boken "Arbeid på nye måter. Perspektiver på fjernarbeid", Fagbokforlaget i 2001. Boken bygger på prosjektene ”Fjernarbeid for funksjonshemmede” og ”Telependling/fjernarbeid for bevegelseshemmede”, i tillegg til det store generelle fjernarbeidsprosjektet som NIN-programmet har støttet.

Erfaringene fra det nyeste prosjektet ”Samlokalisert fjernarbeid for funksjonshemmede/yrkeshemmede”, er dokumentert i rapporten ”IKT-basert tilbud i arbeidsmarkedstiltak”, Semco 2002. Nærmere informasjon om denne kan fås ved henvendelse til prosjektleder Eystein Fossum.

Du finner mer informasjon om fjernarbeidsprosjektene på IT Funks prosjektliste